Overhuden, epidermis – det ytterste forsvaret
Huden er kroppens største organ, med en overflate på nesten to kvadratmeter. Hudens primærfunksjon er å beskytte kroppen på forskjellige måter. Huden har også flere spesialfunksjoner, som for eksempel å bidra til dannelsen av D-vitamin, fungere som sanseorgan og hjelpe kroppen med temperaturregulering. For å kunne utøve alle beskyttelsesfunksjonene er huden bygd opp av tre lag eller sjikt: overhuden (epidermis), lærhuden (dermis) og underhuden (subcutis).
Cellefornyelsesprosessen
Overhuden er den ytterste, synlige delen av huden. Den danner en tynn, men effektiv membran mot omverden. Negler, hår, talgkjertler og svettekjertler munner ut i overhuden. Overhuden består av mange lag med hudceller. Cellene i de dypeste lagene deler seg ofte for å erstatte celler som slites av og støtes ut fra hudoverflaten. De nye cellene vandrer opp til de ytre sjiktene etter hvert som de eldes. Det aller ytterste laget i overhuden består av døde hudceller. Celleavstøtningen skjer normalt i en takt som er i balanse med produksjonen av nye celler. I en frisk hud tar det ca. 28 dager for en celle å dannes, vandre utover og støttes vekk. Denne prosessen går langsommere med årene.
Hudens naturlige fuktinnhold
I huden finnes det naturlige fuktighetsbevarende stoffer. Det ytterste hudlagets normale funksjon svekkes av for lavt vanninnhold, for eksempel om vinteren eller ved bruk av uttørkende produkter. Tørr og sprukken hud har mindre motstandskraft slik at skadelige stoffer lettere kan trenge inn og irritere og forårsake infeksjon.
Pigmentcellene
I overhuden finner vi også celler som danner hudens pigment, melanin. Når hudcellene beveger seg oppover mot hudoverflaten, tar de med seg «melaninkorn». Pigmentet beskytter de indre organene mot den skadelige UV-strålingen fra solen. Når pigmentcellene utsettes for sollys, blir huden mørkere – man blir brun (eller solbrent). Overdreven soling kan imidlertid føre til at man rammes av forskjellige solskader, som rynker og pigmentforandringer, men også hudkreft.
Lærhuden, dermis
Under overhuden ligger lærhuden, eller dermis. Her finner vi hudens blodkar, som blant annet har betydning for kroppens temperaturregulering. I tillegg til blodkar består lærhuden av lymfekar og ulike typer fibre, nerver og væskebindende stoffer. I lærhuden finner vi også hårsekker og talg- og svettekjertler. «Fibrene» som bidrar til å gi huden styrke og elastisitet heter kollagen og elastin. Kollagen stabiliserer huden. Mangel på kollagen gjør huden skjør og sprø. Hovedfunksjonen til elastinet er å føre huden tilbake til opprinnelig stilling etter strekking, litt som en gummistrikk. I dermis er det stoffer som har som funksjon å binde vann, nesten som en svamp. Det mest kjente av disse er hyaluronsyre. Mekanisk fungerer disse væskebindende substansene også som hudens støtdempere. Hud med mange av disse «svampene» er jevn, elastisk og ser glatt og frisk ut.
Underhuden, subcutis – kroppens fettdepot
Subcutis er det underste hudlaget og består av porøst bindevev og mange fettceller. Fettvevet i underhuden er varmeisolerende og støtdempende. I tillegg er det en viktig fettreserve. Underhuden fungerer også som et væskeforråd, ettersom det porøse vevet inneholder mye vevsvæske.
Tverrsnitt av huden
Les mer om hvorfor vi får rynker
